4 Classics


Bøker er fine. Veldig fine. De går ikke ut på dato, aldri. Kanskje ikke alle, det finnes jo unntak. For av og til hører enkelt tankeganger til en annen tid – da går jo faktisk bøkene "ut på dato". Men jeg snakker om de beste bøkene, de som er så langt fra sur melk som det overhode er mulig å komme. De man kan lese femti, hundre, kanskje to hundre år etter at pennen er lagt ned, når forfatteren hviler i en gammel grav. Det er de jeg snakker om. De bøkene vi kan relatere til, de bøkene hvor man kan understryke og makere helt til pennen er tom for blekk, eller tusjen er tørket inn. De som i tillegg ser ekstra sjarmerende ut med gamle museører (jeg er en sterk tilhenger av å brette ned hjørnene, særlig når bokmerker er så godt som forduftet). Dette innlegget er ene og alene dedikert til klassikere, særlig de som har blitt lest flere ganger. For skjønt jeg sjeldent (oversatt: aldri) anmelder klassikere, har jeg mine favoritter.
Puffin Chalks utgave av den tidløse klassikeren

Peter Pan • J.M Barrie
Den første tittelen som falt inn i hodet mitt da jeg skulle velge fire klassikere å skrive om,  var Peter Pan.  Historien om   Peter, Wendy Darling,   resten av Darling familien og "the lost boys", er så tidløs og eventyrlig som historier kan bli.  Boken er litt annerledes enn Disneys filamtisering, men begge er fine på hver sin måte. Om du liker filmen, er jeg helt sikker på at boken kommer til å falle i smak. 

Dersom du ikke kjenner historien om Peter og Wendy, får du en liten oppsumering her:
Peter Pan er gutten som ikke vil bli voksen, og som  bor sammen med de foreldreløse guttene i Neverland. Han blir etterhvert kjent med Wendy Darling, og brødrene hennes, Michael og John. Sammen drar de på tur til Peters verden, og møter både pirater og indianere. Det, og en liten agressiv fe, viss navn ikke er helt ukjent.

To Kill a Mockingbird • Harper Lee

Da jeg var  yngre, leste jeg ofte bøker flere ganger. Ofte flere ganger bare i løpet av en måned. Etterhvert som jeg ble eldre, var jeg helt sikker på at det kun hørte fortiden til. Men jeg tok feil. Det ble klart da jeg plukket opp Harper Lees tidløse klassiker, To Kill a Mockingbird,  omkring påske-tider i fjor. Bare i løpet av sist sommer, leste jeg boken to ganger, rett etter hverandre. To Kill a Mockingbird er kanskje den boken jeg i løpet av livet kommer til å lese flest ganger.                              

Scout Finch, fortelleren, bor sammen med faren sin, Atticus, og broren Jem, i sørstatsbyen Maycomb. Den gjennomsnittlige innbyger  sliter seg gjennom  "The Great Depression", men takket være farens stilling som advokat, har familien det ganske så mye bedre enn mange andre. Maycomb er, som resten av Sørstatene på denne tiden,  full av rasisme.  Noe barna får føle på kroppen når faren velger å være den voldtekstdømte Tom Robinsons forsvarer.

 To Kill a Mockingbird er en bok om uskyld, godhet og hat. Alt sett gjennom lille Scouts øyne. Harper Lees neste bok, Go Set a  Watchman, kommer denne sommeren. Ikke bare er det en ny Lee bok, men en oppfølger til den fantastiske To Kill a Mockingbird. Definitvt noe å være super entustiastisk over!    


All Quiet On the Western Front • Erich Maria Remarque

En godt lest utgave.
Jeg leste denne boken parallelt med at jeg hadde om første verdens krig på skolen, noe som definitvt ga meg en bedre forståelse både av boken, men også av krigen selv. Det er en sterk bok, hvor man følger tyske Pauls historie.  Sammen med klassekameratene verver han seg til krigstjeneste, men etterhvert som skuddene faller, er de færre og færre igjen. Direkte sitert fra boken: “We are forlorn like children, and experienced like old men, we are crude and sorrowful and superficial—I believe we are lost.” 

Det er en trist og brutal bok, om en håpløs, forferdelig krig, og de elendige forholdene soldatene levde i. Det er en bok fylt med sorg, skrevet med en rå ærlighet, på en vakker måte. All Quiet on the Western Front er en bok det er verdt å lese. Flere ganger. Selv leste jeg den ganske så sakte, for å kunne reflektere over alt jeg leste, forstå alt, og forsøke å føle på hvordan soldatene som skildres hadde det. Det finnes en oppføger som heter The Road Back. Denne har jeg enda ikke lest, men det skal jeg definivt gjøre! Både All Quiet on the Western Front og dens oppfølger, var blant bøkene som i Nazi-Tyskland var forbudt, og som ble brent.
  


Barns&Nobles' utgave av The Secret Garden.
The Secret Garden • Frances Hodgson Burnett


Jeg har alltid vært veldig glad i Den Hemmelige Hagen, som tittelen heter på norsk. Sammen med Narnia, er The Secret Garden den boken jeg husker best at mamma min leste for meg da jeg var yngre. Med andre ord: den gjorde inntrykk. 

Boken handler om Mary Lennox, en ung, bortskjemt og rik jente som nylig har blitt foreldreløs. Av den grunn, blir hun sendt til Misselthwaite Manor, hvor onkelen bor. Mary er overbevist om en ting: hun kommer absolutt ikke, ikke under noen omstendigheter, til å like seg der. Hun har langt fra lyst til å bo der. Det vil si, helt til hun finner den mystiske hagen, som nesten er helt grodd igjen. The Secret Garden er en elskverdig, sjarmerende og magisk bok, som jeg er veldig glad i. 


Det var en rekke bøker som ikke kom med på listen, skjønt de er veldig, veldig fine. Da sikter jeg til Great Expectations, Les Misérables, The Chronicles of Narnia, The Catcher in the Rye og The Great Gatsby. 

Kommentarer

Populære innlegg