Øya - Beta er tilbake
Jeg elsker norske bøker. Gode, norske bøker, som fortjener minst like mye oppmerksomhet som internasjonale bestselgere. Flukten, som jeg anmeldte i fjor, er en slik bok - og det er oppfølgeren, Øya, også. De er intense, spennende, godt skrevet. Og jeg elsker dem.
Akkurat som i Flukten, befinner vi oss 60 år frem i tid. Norden har blitt til en eneste stor totalitær stat, Skandia, et iskaldt diktatur hvor litteratur, kunst og musikk har blitt ulovlig. Det har ikke blitt annet enn forbudt historie. De fleste godtar diktaturet og alle dens tyranner. Men ikke alle. Det er noen som kjenner sannheten. Kodak og Jor har klart å klart å flykte fra dormen, og sammen med nesten hele ellevte grad ankommer de en ubebodd øy. På øya finnes rester etter den gamle sivilisasjonen, etter Alfa-tiden. Men skjønt ellevte grad har kommet lenger enn noen våget å tenke, er det noe som mangler. Livni, som tilbake i Skandia ligger skadet på en sykestue. Hun må leve et dobbelt liv, for ingen må vite hva hun egentlig gjorde, hvem hun egentlig hjalp og hvem hun jobber for.
Kort om boken:
Tittel: Øya
Forfatter: Torborg Igland og Amund Hestsveen
Sider: 512
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Dystopisk, Ungdomsbok
Alder: 12+
Min kopi: Lesereksemplar fra forlaget
I likhet med den første boken i den planlagte trilogien, er Øya en bok man sluker. Den er intens, nervepirrende og spennende. Kommer ungdommene til å overleve? Hva kommer til å skje med Beta? Hva med Skandia? Er alle spørsmål jeg har stilt meg selv både mens jeg leste boken, og etter. Men kanskje viktigst av alt: Skandia viser hvordan det norske samfunnet kunne blitt dersom man tok bort "grunnmuren", verdiene, som demokrati og ytringsfrihet. Det er en interessant bok, som minner oss på at man ikke skal ta friheten forgitt.
Det var en stund da jeg leste en del dystopiske bøker, før jeg deretter erklærte at jeg hadde gått lei dem. Beta er annerledes. For det første, så er det noe helt annet å lese en dystopisk bok hvor handlingen foregår mange steder jeg vet hvor er, og har vært flere ganger. Å se for seg at Sinnataggen ikke lenger står der den skal, at få vet hvordan "Skrik" ser ut - det er vanskelig, men gjør samtidig boken veldig, veldig spennende. Men boken er ikke bare spennende. Den er godt skrevet, proppfull med karakterer som man vil bli bedre kjent med, synes synd på, og ender opp med å like - og samtidig en god del karakterer som det ikke akkurat er lett å like. Det er en gjennomført bok, med et univers som føles ekte. Øya er en bok jeg vil anbefale alle!
Jeg gleder meg allerede til neste bok!
Akkurat som i Flukten, befinner vi oss 60 år frem i tid. Norden har blitt til en eneste stor totalitær stat, Skandia, et iskaldt diktatur hvor litteratur, kunst og musikk har blitt ulovlig. Det har ikke blitt annet enn forbudt historie. De fleste godtar diktaturet og alle dens tyranner. Men ikke alle. Det er noen som kjenner sannheten. Kodak og Jor har klart å klart å flykte fra dormen, og sammen med nesten hele ellevte grad ankommer de en ubebodd øy. På øya finnes rester etter den gamle sivilisasjonen, etter Alfa-tiden. Men skjønt ellevte grad har kommet lenger enn noen våget å tenke, er det noe som mangler. Livni, som tilbake i Skandia ligger skadet på en sykestue. Hun må leve et dobbelt liv, for ingen må vite hva hun egentlig gjorde, hvem hun egentlig hjalp og hvem hun jobber for.
Tittel: Øya
Forfatter: Torborg Igland og Amund Hestsveen
Sider: 512
Forlag: Gyldendal
Sjanger: Dystopisk, Ungdomsbok
Alder: 12+
Min kopi: Lesereksemplar fra forlaget
I likhet med den første boken i den planlagte trilogien, er Øya en bok man sluker. Den er intens, nervepirrende og spennende. Kommer ungdommene til å overleve? Hva kommer til å skje med Beta? Hva med Skandia? Er alle spørsmål jeg har stilt meg selv både mens jeg leste boken, og etter. Men kanskje viktigst av alt: Skandia viser hvordan det norske samfunnet kunne blitt dersom man tok bort "grunnmuren", verdiene, som demokrati og ytringsfrihet. Det er en interessant bok, som minner oss på at man ikke skal ta friheten forgitt.
Det var en stund da jeg leste en del dystopiske bøker, før jeg deretter erklærte at jeg hadde gått lei dem. Beta er annerledes. For det første, så er det noe helt annet å lese en dystopisk bok hvor handlingen foregår mange steder jeg vet hvor er, og har vært flere ganger. Å se for seg at Sinnataggen ikke lenger står der den skal, at få vet hvordan "Skrik" ser ut - det er vanskelig, men gjør samtidig boken veldig, veldig spennende. Men boken er ikke bare spennende. Den er godt skrevet, proppfull med karakterer som man vil bli bedre kjent med, synes synd på, og ender opp med å like - og samtidig en god del karakterer som det ikke akkurat er lett å like. Det er en gjennomført bok, med et univers som føles ekte. Øya er en bok jeg vil anbefale alle!
Jeg gleder meg allerede til neste bok!
Kommentarer
Legg inn en kommentar