Holes
Det finnes hundre på tusenvis av barnebøker. Dersom man i tillegg tar engelsk språklige barnebøker med i beregningen, blir det upresise tallet "hundre tusenvis" snarere en alvorlig underdrivelse - og det er kanskje ikke så rart, om man tar det engelske språkets størrelse med i betraktningen. Språk. For meg er den morsomste, og mest effektive måten å lære språk, nettopp ved å lese. Å lese noe som er skrevet av en person som har nevnt språk, som morsmål. På denne måten trekker jeg til meg - eller håper å trekke til meg - ordtak, finurlige og fascinerende ord. I det hele tatt: språkets flyt. Hvor er det naturlig å ha komma? Hvordan er setningsoppbygningen? Selv om disse spørsmålene kan besvares ved hjelp av grammatikkdelen i ordbøker, blir det likevel noe annet å lese selv. Og slik jeg har forstått det, leser de fleste ungdommer i dag en engelskspråklig bok minst én gang i løpet av skolegangen sin - enten det er av Roald Dahls titler, eller Louis Sachars moderne barneklassiker, "Holes." I den sammenheng frister det å stille oppfølgingsspørsmålet: "Hvorfor leser flere norske barn akkurat 'Holes' på skolen?"
'Holes' hovedkarakter, Stanley Yelnats, hvis navn er det samme baklengs, blir etter en urettferdig, og lenge utsatt rettssak, sendt til 'Camp Green Lake' - et tørt landområde hvor unge gutters holdninger og moral, skal bedres med hvert spadetak de tar. Men for hvert spadetak, blir Stanleys utholdenhet, og evne til tilgivelse kraftig satt på prøve. Alt mens han skimter et fjell på den andre siden av ørkenen, og tenker på forbannelsen som ble kastet over den rotne tyven av en tippoldefar.
Om boken
Tittel: Holes
Forfatter: Louis Sachar
Sider: 233
Alder: 10+
Utgivelse: 1998
'Holes' er en fascinerende bok, hvor 'årsak' og 'virkning' er sentralt. Forfatteren har klart å flette opptil flere historier og karakterer sammen, på en overbevisende måte. Samtidig tar historien ofte uventede vendinger; Selv om leseren tror på historien, og forfatterens ord, kan det være vrient å nøste opp alle knutene. Etter å ha fullført boken, blir det tilfredstillende å se hvordan tilsynelatende små bemerkninger og kommentarer, var helt vesentlige for karakterene og bokens handling.
Nettop fordi leseren tror på karakterene, er 'Holes' en bok som vekker sympati. Det er en bok som, legger man spenningen til side, forteller om unge gutter i en sårbar situasjon. Forfatteren ser på hvordan de takler, og kanskje til og med aksepterer virkeligheten rundt dem.
Hvem er målgruppen? Jeg tror 'Holes' hører til den noe åpne gruppen "for barn og unge". Jeg tror bokens plass som en barnebok, kan forklare hvorfor forfatteren tidvis gjentar seg selv, eller har inkludert det siste kapittelet, som i mine øyne heller virker overforklarende enn spennende. For mens Holes forlater leseren med de fleste tråder nøstet opp, er det fortsatt, for å sitere forfatteren selv, noen uløste hull leseren selv må fylle. For eldre lesere, kan det likevel bli for få. Samtidig vet jeg at jeg elsket klare svar da jeg selv var ti år gammel. Jeg har med andre ord, full forståelse for at forfatteren valgte å inkludere det siste kapittelet, fremfor å det nest siste kapittelet stå som avslutning. Dersom man likevel skulle foretrekke åpne slutter, er det ingen skade skjedd dersom du lar det nest siste kapittelets siste setning, bli din avslutning. Det er kanskje den fineste setningen i hele boken, ikke bare fordi den språklig sett er vakker, men fordi man som leser har blitt glad i Stanley og den brennhete tørkede innsjøen. Samtidig tørr jeg påstå at nevnte setning best oppsummerer Louis Sachars fortellerstil - fengslende, spennende, og med den riktige mengden detaljer.
Dersom jeg kun skal trekke frem én av Holes' kvaliteter, blir det Louis Sachars fortellerstemme. Stilen har en flyt, og ro over seg. Språket er behagelig, språket relativt lettlest, og handlingen spennende. Dermed blir Holes en svært god og interessant barne- og ungdomsbok.
'Holes' hovedkarakter, Stanley Yelnats, hvis navn er det samme baklengs, blir etter en urettferdig, og lenge utsatt rettssak, sendt til 'Camp Green Lake' - et tørt landområde hvor unge gutters holdninger og moral, skal bedres med hvert spadetak de tar. Men for hvert spadetak, blir Stanleys utholdenhet, og evne til tilgivelse kraftig satt på prøve. Alt mens han skimter et fjell på den andre siden av ørkenen, og tenker på forbannelsen som ble kastet over den rotne tyven av en tippoldefar.
 |
| Holes: 4/5 stjerner på goodreads |
Om boken
Tittel: Holes
Forfatter: Louis Sachar
Sider: 233
Alder: 10+
Utgivelse: 1998
'Holes' er en fascinerende bok, hvor 'årsak' og 'virkning' er sentralt. Forfatteren har klart å flette opptil flere historier og karakterer sammen, på en overbevisende måte. Samtidig tar historien ofte uventede vendinger; Selv om leseren tror på historien, og forfatterens ord, kan det være vrient å nøste opp alle knutene. Etter å ha fullført boken, blir det tilfredstillende å se hvordan tilsynelatende små bemerkninger og kommentarer, var helt vesentlige for karakterene og bokens handling.
Nettop fordi leseren tror på karakterene, er 'Holes' en bok som vekker sympati. Det er en bok som, legger man spenningen til side, forteller om unge gutter i en sårbar situasjon. Forfatteren ser på hvordan de takler, og kanskje til og med aksepterer virkeligheten rundt dem.
Hvem er målgruppen? Jeg tror 'Holes' hører til den noe åpne gruppen "for barn og unge". Jeg tror bokens plass som en barnebok, kan forklare hvorfor forfatteren tidvis gjentar seg selv, eller har inkludert det siste kapittelet, som i mine øyne heller virker overforklarende enn spennende. For mens Holes forlater leseren med de fleste tråder nøstet opp, er det fortsatt, for å sitere forfatteren selv, noen uløste hull leseren selv må fylle. For eldre lesere, kan det likevel bli for få. Samtidig vet jeg at jeg elsket klare svar da jeg selv var ti år gammel. Jeg har med andre ord, full forståelse for at forfatteren valgte å inkludere det siste kapittelet, fremfor å det nest siste kapittelet stå som avslutning. Dersom man likevel skulle foretrekke åpne slutter, er det ingen skade skjedd dersom du lar det nest siste kapittelets siste setning, bli din avslutning. Det er kanskje den fineste setningen i hele boken, ikke bare fordi den språklig sett er vakker, men fordi man som leser har blitt glad i Stanley og den brennhete tørkede innsjøen. Samtidig tørr jeg påstå at nevnte setning best oppsummerer Louis Sachars fortellerstil - fengslende, spennende, og med den riktige mengden detaljer.
Dersom jeg kun skal trekke frem én av Holes' kvaliteter, blir det Louis Sachars fortellerstemme. Stilen har en flyt, og ro over seg. Språket er behagelig, språket relativt lettlest, og handlingen spennende. Dermed blir Holes en svært god og interessant barne- og ungdomsbok.
Kommentarer
Legg inn en kommentar