Sommeren 80
Sommeren 80. En sommer, og et år som har vært. Og nettopp derfor noe man kun kan gjenoppleve - eller i mitt tilfelle, oppleve for første gang - gjennom litteratur, gjennom bilder, eller gjennom artikler. Det er nettopp det jeg som leser gjør gjennom Marguerite Duras' bok "Sommeren 80": jeg opplever. Det er en liten bok på 126 sider, og tekstene ble først utgitt i form av en rekke spaltetekster i den franske avisen Libération. Gjennom sommeren i 1980 skriver forfatteren om en verden i endring, opprør i Gdansk, om Moskva, og ferieturistene som hvert år fyller strendene helt til randen, men som vært år forsvinner i det øyeblikket sommeren er forbi. Samtidig skilder Duras det voldsomme havet og alle dets former, og vi får parallelt fortellingen om barnet med de grå øynene, og jenta som er uhyre fascinert av ham.
Om boken:
Tittel: Sommeren 80
Forfatter: Marguerite Duras
Utgivelsesår: (Org. 1980) norsk utgivelse 2016
Forlag: Heinesen forlag
Sider: 126
Min utgave: Lesereks. fra forlaget
Språket i "Sommeren 80" er behagelig, rolig, og fylt med skildringer av hendelser journalisten Duras ser utenfra. Bokens handling er begrenset til sommermånedene, og det er nettopp disse månedene, og deres begynnelse og slutt, som gir oss en klar struktur. For "Sommeren 80" er ikke bok som følger en bestemt hovedperson gjennom en knipe utfordringer, eller skriver om en rekke actionfylte hendelser. "Sommeren 80" er snarere en bok om livet som leves, og en bok som skrives nettopp mens dette leves; Det er en eneste lang skildring av det ene vi vet, her når sommeren skal ende, og når tidevannet skal stige, og alt det vi ikke kan vite alt om, som politiske situasjoner og utvikling, og hva andre mennesker skal leve. Men selv om vi ikke kan vite hvordan politiske situasjoner, og selv om vi ikke fysisk nødvendigvis ser det foran oss, er det like fult noe vi hører om, noe vi leser om, og tenker på, og da også en liten del av livene våre. Duras deler gjennom Sommeren 80 sine synspunkter på ulike vesentlige hendelser som skjedde Sommeren 80.
Før jeg begynte å lese "Sommeren 80" hadde jeg ikke kjennskap til alle hendelsene Duras skriver om, og jeg leste meg opp på flere av dem. Jeg tror at det på noen områder kan være annerledes å lese "Sommeren 80" dersom man selv har opplevd sommeren, selv hørte hendelsene bli snakket om på radioen, og selv kjente stemningen og følelsen av Sommeren 1980. Selv om man kanskje ikke var mer en ti år i 1980, husker man kanskje noen aspekter, og at boken slik får et enda mer nostalgisk utrykk over seg. For det er noe nostalgisk over noe som har en så klar begynnelse og slutt som det somrer har, og det er nettopp derfor jeg, som er for ung til å ha opplevd Sommeren 1980, på noen områder kan relatere meg til Sommeren 80. Selv om det er en bok som tar for seg spesifikke hendelser som skjedde i sommermånedene 1980, leser jeg det også som en bok som om livet som leves, sommerens begynnelse og slutt, og om hendelser av ulik størrelse som preger hverdagen. Marguerite Duras skrev åpent, og gir ikke leseren all informasjon. Det gjør dessuten "Sommeren 80" til en bok det er ekstra interessant å snakke med andre om.
Tittel: Sommeren 80
Forfatter: Marguerite Duras
Utgivelsesår: (Org. 1980) norsk utgivelse 2016
Forlag: Heinesen forlag
Sider: 126
Min utgave: Lesereks. fra forlaget
Språket i "Sommeren 80" er behagelig, rolig, og fylt med skildringer av hendelser journalisten Duras ser utenfra. Bokens handling er begrenset til sommermånedene, og det er nettopp disse månedene, og deres begynnelse og slutt, som gir oss en klar struktur. For "Sommeren 80" er ikke bok som følger en bestemt hovedperson gjennom en knipe utfordringer, eller skriver om en rekke actionfylte hendelser. "Sommeren 80" er snarere en bok om livet som leves, og en bok som skrives nettopp mens dette leves; Det er en eneste lang skildring av det ene vi vet, her når sommeren skal ende, og når tidevannet skal stige, og alt det vi ikke kan vite alt om, som politiske situasjoner og utvikling, og hva andre mennesker skal leve. Men selv om vi ikke kan vite hvordan politiske situasjoner, og selv om vi ikke fysisk nødvendigvis ser det foran oss, er det like fult noe vi hører om, noe vi leser om, og tenker på, og da også en liten del av livene våre. Duras deler gjennom Sommeren 80 sine synspunkter på ulike vesentlige hendelser som skjedde Sommeren 80.
Før jeg begynte å lese "Sommeren 80" hadde jeg ikke kjennskap til alle hendelsene Duras skriver om, og jeg leste meg opp på flere av dem. Jeg tror at det på noen områder kan være annerledes å lese "Sommeren 80" dersom man selv har opplevd sommeren, selv hørte hendelsene bli snakket om på radioen, og selv kjente stemningen og følelsen av Sommeren 1980. Selv om man kanskje ikke var mer en ti år i 1980, husker man kanskje noen aspekter, og at boken slik får et enda mer nostalgisk utrykk over seg. For det er noe nostalgisk over noe som har en så klar begynnelse og slutt som det somrer har, og det er nettopp derfor jeg, som er for ung til å ha opplevd Sommeren 1980, på noen områder kan relatere meg til Sommeren 80. Selv om det er en bok som tar for seg spesifikke hendelser som skjedde i sommermånedene 1980, leser jeg det også som en bok som om livet som leves, sommerens begynnelse og slutt, og om hendelser av ulik størrelse som preger hverdagen. Marguerite Duras skrev åpent, og gir ikke leseren all informasjon. Det gjør dessuten "Sommeren 80" til en bok det er ekstra interessant å snakke med andre om.
"Havet står høyt, stille, overflaten er glatt, fullkommen, et silkestoff under den grå og tunge himmelen. De siste dagene har tordenbygene fjernet seg og flyktet ut på åpent hav.Det er ikke her det skal regne i dag, men ute på havet. Ti om formiddagen. Her blir det pent vær. Det vet vi allerede på grunn av den milde brisen som blåser langs bakken, den skyggeløse klarheten som brer seg i store, ujevne felt over havet, og det tidvis fule lyset som setter farge på sandenbyen. (..) Sulten har nok en gang kastet seg over Afrika, denne gangen over Uganda." (s. 51)
Kommentarer
Legg inn en kommentar