Et dukkehjem og Nora

På samme måte som "Holes" har vært en bok på leselisten til en rekke skoleelever, har "Et dukkehjem" vært forventet lesning i norsktimen - bare mye lenger. Disse to tekstene kan ikke sammenliknes, og jeg skal heller ikke forsøke på det. Deres mest åpenbare fellestrekk er rett og slett ordene "leseliste", og "pensum"; det er for mange, eller har vært bøker man har måttet lese. Det i seg selv er mer enn nok til å få flere til å rynke på nesen. Dersom man videre følger opp med å påpeke at "Et dukkehjem" er et skuespill, skrevet på av Henrik Ibsen for over hundre år siden, og i dag kjent som en aldri så liten nasjonalskatt, tør jeg påstå at flere rynker litt på nesen. Kan Ibsens Nora henvende seg til unge i dag? Jeg vil si det. Kan "Et dukkehjem" til og med være litt interessant? I det øyeblikket man har kommet over det formelle riksmålet (herunder det faktum at Ibsen stadig bruker ordet "hyss") tror jeg flere ungdommer kan si seg enig i det; enig i at "Et dukkehjem" faktisk er ganske så morsom. Kanskje er det også en bok man kan relatere seg til..

Når man snakker om "Et dukkehjem" er det ett standard spørsmål som åpner for refleksjon, men som samtidig -  eller kanskje nettopp derfor - er nødvendig for at skuespillet skal kunne treffe ungdom: Hva er et dukkehjem? Er et dukkehjem et lukket, men perfekt hjem, hvor alt er rent, nystrøket tøy henger på hvite, identiske kleshengere, og alt styres av en dukkemaker? Er "et dukkehjem" heller en slags boble, hvor alt virker perfekt, hvor man deler gleder på sosiale medier, men hvor realiteten er mindre vellykket? I "Et dukkehjem" skriver Ibsen om Nora Helmer, gift med Torvald Helmer i et gledesløst ekteskap, uten tillatelse til å ta egne valg eller bestemme over seg selv. Nora styres av Torvalds ikke alltid like usynlige snorer, og av samfunnets fire vegger som rommet det som var sosialt akseptert og forventet. Og det er i det øyeblikket Nora våger seg utenfor disse veggene, og siden blir konfrontert med det, at Ibsens drama hoper seg opp til å bli et eneste stort problem, i alle fall for Nora som står midt oppi det. Eller kanskje det heller er begynnelsen på løsningen?

Ibsen skrev om kvinnens posisjon i samfunnet, og om samfunnets normer. Det var helt uhørt at en kvinne skulle ha kontroll over økonomien, ta avgjørelser knyttet til samme fag, eller handle mot sin manns ønsker. Nora gjør begge deler, noe sjokkerte det viktorianske publikummet. Faktisk sjokkerte det så voldsomt at flere teateret nektet å sette opp "Et dukkehjem" dersom de ikke kunne sette det opp med en alternativ slutt. Og det er litt morsomt å tenke på at Ibsen var såpass vågal, og sjokkerte såpass mye.

Enten man velger å legge vekt på Noras manglende selvstendighet, og kobler det sammen med feminisme i det tjueførste århundre, eller legger vekt på Ibsens figurer som styres av samfunnets normer, og trekker paralleller til sosiale medier, forventninger og kroppspress, så tror jeg det er fullt mulig å finne et aspekt ved "Et dukkehjem" som man kan relatere seg til. Det er flere måter å vinkle skuespillet, og alle som én minst like interessante - og kanskje det er nettopp det som kan gjøre det spennende å lese og snakke om Ibsens "Et dukkehjem".