Pride and Prejudice

Jeg har tidligere nevnt at jeg nærmest har vokst opp med ulike Jane Austen adapsjoner spillende i bakgrunnen, nesten som en slags bakgrunnsmusikk. Men dersom man skal spesifisere det, er det uten tvil 'Pride and Prejudice' adapsjonen fra 1995, med Colin Firth blant tittelrollene, som jeg husker aller best - og dermed føler den sterkeste tilknytningen til. Likevel ble 'Pride and Prejudice' den fjerde Austen-romanen jeg leste. Romanen, som heter 'Stolthet og fordom' på norsk, utkom i 1813, etter å ha blitt revidert og endret en rekke ganger. Resultatet man satt igjen med har lenge vært blant de mest populære, og høyest elskede engelske romanene.

Jane Austens 'Pride and Prejudice' følger i hovedsak Elizabeth Bennet, den nest eldste datteren av Mr. Bennet, hvis kone kan beskrives som både fornøyelig, og tidvis ganske så latterlig. Elizabeth, hennes mor og søstre blir, eller snarere kan bli ofre for datidens arveregler. Godset de bor i kan nemlig ikke arves av familiens jenter, men av fetteren Mr. Collins. Jentene ønsker seg økonomisk trygghet, og ikke minst noe å gjøre. Og det får de definitivt når den hyggelige Mr. Bingley og hans rake motsetning, den arrogante Mr. Darcy ankommer nabolaget. For ikke å snakke om Wickham, hvis navn kan minne om et negativt engelsk adjektiv..

Om boken: 
Tittel: Pride and Prejudice
Forfatter: Jane Austen
Sider: 443
Utgivelse: Org. utgivelse 1813, Vintage Classic i 2014
Utgave: Egen

I motsetning til en av Austens senere romaner, 'Northanger Abbey' tok det litt lenger tid før jeg kom inn i handlingen, og historien ble fengslende. Det er fult mulig at dette har noe å gjøre med at jeg akkurat hadde fullført nettopp 'Northanger Abbey', som er en satirisk og humoristisk roman, på en annen måte enn det 'Pride and Prejudice' er. Det betyr i midlertidig ikke at 'Pride and Prejudice' ikke er morsom - for det er den. Romanen er proppfull av morsomme bikarakterer, skjønt de ikke forsøker å være spesielt fornøyelige. Man møter usmakelige karakterer som handler etter egen vinning, søsken som er vidt forskjellige, og noen av Austens "kaffebordskurker". Særlig er det en karakter som passer til alle beskrivelsene. I likhet med Austens andre romaner, ser hun i 'Pride and Prejudice' med et skeptisk blikk på samfunnet rundt henne, normer, og kvinnens posisjon. Elizabeth blir stilt ovenfor en rekke utfordringer, og er hele tiden omgitt av karakterer som sier noe om hva hun bør tenke, og mennesker som har en mening om det som skjer. Samtidig er hun selv sta, og handler etter sin egen magefølelse, noe som uten tvil er tøft gjort når hun lever i et samfunn hvor unge jenter gjerne skulle være mer "medgjørlige" enn som så. 

I likhet med Austens debutroman, 'Sense and Sensibility', så er 'Pride and Prejudice' en bok om søskenkjærlighet, og det nære forholdet mellom Jane og Elizabeth. De to søstrene holder sammen, støtter hverandre og utfyller hverandre, skjønt, eller kanskje nettopp fordi de er litt forskjellige. Mens Jane ikke ønsker å snakke vondt om noen, og heller ikke sette noen i et negativt lys, har ikke Elizabeth "Lizzy" et problem med å være krass og bestemt. Likevel blir Elizabeth nødt til å møte seg selv, og sine egn fordommer i veggen jo nærmere romanens slutt man kommer.

Det er ikke uten grunn at Jane Austen har blitt en av tidenes største forfattere. Med sin elegante, og da helt unike skrivestil, og interessante karakterer, skriver hun seg fortsatt inn i hjertene til en rekke lesere. Selv er jeg en ekstra stor tilhenger av Austens samfunnskritiske syn, små sarkastiske kommentarer, og temaet som går igjen i romanene hennes; menneskers relasjoner til hverandre, både før og nå. 'Pride and Prejudice' er uten tvil en god bok, og en god introduksjon til Austens fortryllende og morsomme verden.


Kommentarer

Populære innlegg