"The Complete Short Fiction" av Oscar Wilde

("The Complete Short Fiction" av Oscar Wilde, 239 sider, utgitt av Penguin Classics i 1994/2003, privat utgave)

Samlingen min med Wildes noveller er synlig godt lest; Ryggen ser brukket ut, og det er på ingen måte noe problem å bøye den, enkelte sider er bøyd i et hjørne - skjønt jeg febrilsk har forsøkt å ha med meg et bokmerke overalt. Hvis det derimot er det én ting jeg har båret med meg, enten det er på hyttetur, på kafé, på trikken eller på tur, så er det Penguin Classic utgaven av Wildes "Complete Short Fiction". Jeg har ingenting i mot at bøker ser lest ut, for bøker som ser lest ut, er som oftest synonymt med bøker som er høyt elsket - og det har en viss sjarm. Da jeg begynte å lese boken som består av tre novellesamlinger og enkelte dikt, nærmest forventet jeg å like den. Og det er ikke så rart, for Oscar Wilde er nemlig en av de forfatterene jeg ikke kan slutte å snakke om, som jeg har et intenst behov for å dele med andre, og som jeg alltid gleder meg til å lese mer både av og om. Jeg har lest hans eneste roman, og nå novellene, men har heldigvis flere skuespill igjen av det flotte forfatterskapet. Jeg kan trygt si at "The Complete Short Fiction" ikke skuffet.

"The Complete Short Stories" består både av eventyr med klar moral, spøkelseshistorier, en fortelling om flere mordforsøk og et satirisk syn på det viktorianske samfunnet. Wilde beviser gjennom sine tre novellesamlinger at han kan skrive, og det både med og uten et glimt i øyet. Bokens fem første noveller, fra "The Happy Prince and Other Tales" som ble utgitt i 1888, handler om kjærlighet, vennskap og stolthet. Moralen er tydelig: man bør være uselvisk, til en viss grad. Wilde gir oss vakre skildringer, særlig i "The Happy Prince", en fortelling om en prins som er alt annet enn lykkelig, og i den nærmest skremmende tragiske fortellingen om Nattergalen som ofrer seg for noe den virkelig tror på. Bokens siste novellesamling fra 1891, "Lord Arthur's Crime and Other Stories" er både morsom og vittig. Gjennom hele boken gir Wilde leseren svært elegant prosa.

Skjønt jeg likte "The Happy Prince and Other Tales" svært godt, så foretrakk jeg de mer lystige fortellingene, og spesielt "The Canterville Ghost". Fortellingen om et spøkelse som blir både skremt og reddet av de samme, stereotypiske amerikanske familien er blant bokens lengre noveller, og er både tidvis svært vakker, og vittig - det er Oscar Wilde på sitt beste! 

De tre novellesamlingene er sortert i kronologisk rekkefølge, med "The Happy Prince" fra 1888 i begynnelsen, og "Lord Arthur's Crimes" fra 1891 som den siste. I tillegg til de tre novellesamlingene, er "The Portrait of Mr. W. H" fra 1889, i mellom de to første. Foruten om å være både en novelle, og en lengre tolkning av Shakespeares sonetter og skuespill, så har fortellingen klare likhetstrekk til romanen "The Picture of Dorian Grey", som utkom noen få år senere. Og dét er kanskje noe av det aller morsomste med Wildes noveller: ettersom de er skrevet i kronologisk rekkefølge, og novellene kom ut før flere av skuespillene hans, kan man kjenne igjen enkelte navn og hendelser fra henholdsvis både skuespill og "The Picture of Dorian Grey". 

"The Complete Short Fiction of Oscar Wilde" er en god bok, som ikke nødvendigvis må leses i ett strekk. Det går helt fint å lese en novelle fra tid til annen - og kanskje er det også til å foretrekke, ettersom boken varer betydelig lengre da. Jeg tviler på at dette er den siste gangen jeg leser "The Complete Short Fiction". Jeg mistenker at fortellingene vil få ekstra verdi jo eldre man blir, og rikere på livserfaring.